Lik dette:

Da sitter jeg paa den merkeligste Internett-kafeen paa lenge. Jeg og Ida tok nemlig raasjangs paa en annen og billigere Internettkafe, men har tydeligvis satt oss paa feil side av dette cybermekka. For! Omkring oss sitter det unge gutter med disse kjente firkantoynene og svartkledde menn med svarte cowboyhatter og litt (mye) mer fett paa kroppen. Og til hverandre roper de ”He got away! Take him Simpson!”, ”Go back, stand stand! Bang bang bang bang!”, ”You better get him! You better get him!”, ”I won’t get him!” Good work Simpson!”. Han Simpson er tydeligvis en av de flinkeste spillerne skjonner dere!

Men la oss naa komme ut at denne spillverden og saa kan jeg heller fortelle dere hvordan det gaar i Sydney! Sist jeg skrev skulle jeg og Kris paa dette RSA-kurset, og det gikk straalende! 100 % riktig og tillatelse til aa servere alkohol! Vi laerte mye spennende, som at naar du drikker alkohol saa blir du full og naar du blir full kan du tro at du danser bedre enn du egentlig gjor. Og saa saa vi paa videoer av folk som trodde de var flinkere til aa danse enn det de egentlig var.

Saa, med RSA-serfikatet i lomma, troppet jeg opp paa intervju hos Barsolutions. Et selskap som ansetter servitorer og bartendere til forskjellige bedrifter og eventer. Og slik gikk det til at jeg jobber som event-serivtor hos de. Saa paa torsdag denne uka skal jeg servere mat og drinker paa en yacht som ligger paa havna i Sydney. Jupp, det er saann som maa nevnes! I tillegg til den jobben er jeg nu blitt servitor paa en fancy thairestaurant ved navnet ”Nu’s”. Den forste dagen var superslitsom med kort opplaering, for lite ansatte, for mange gjester og for mye vasking. Og naar beskjeden du faar av sjefen, etter 7 timer med loping og vasking og gretne gamle kunder, er ”vi betaler vanligvis ikke ansatte den forste dagen”, saa blir man ikke like motivert til aa fortsette. Men saa fikk vi betalt allikevel, og taxi hjem, og da var det greit. Ogsaa faar vi take away middag etter hvert skift! De neste skiftene har vaert mye morsommere, mindre aa gjorde ogsaa laerer man mer og mer! Jeg gaar rundt aa prover aa oppfore meg saa profesjonell som mulig. Aapner champagneflasker og vin (som jeg later som at jeg vet passer til maten deres) ved bordet, legger paa flere gafler og kniver ved siden av hverandre, og fyller opp vannglassene deres saa ofte at kundene nesten ler av det! Og naar det er stenging er det nesten som aa vaere tilbake i Thailand, for de fleste som jobber paa ”Nu’s” er thaier, og da foretrekker de overraskende nok aa snakke thai! Saa setter vi oss ned etter stenging sammen med sjefensjefen og drikker litt vin og snakker. Eller horer paa thai.

Ida sin seng ''rock hard'' med rosa sengetoy, og min ''spretten spikermatte'' i blaatt

Ellers nytes leilighetlivet, men ikke sengene. Jeg og Ida fikk det fineste rommet med et stort kleskap, dessverre fulgte det rommet med madrasser som man skulle tro tilhorte eventyret om Gullhaar og de tre bjornene. For den storste senga er alt for hard, den mellomste senga er alt for ”myk”, men den minste senga som er perfekt finnes ikke i vaar leilighet! Dermed vaakner Ida fordi hun tror hun ligger paa gulvet, mens jeg vaakner naar sovemerkene fra fjaerne i madrassen er blitt dype nok.

Planen videre er aa bli i Sydney til rundt februar og workiwork, ogsaa skal turen gaa opp ostkysten de siste maanedene. Sier jeg naa da. Men naa maa vi komme oss ut av denne Internettkafeen, virker som om Simpson har gjort en daarlig jobb og lydnivaaet har naadd klimaks: ”what the fuck man?! Are you stupid or what Simpson?!”