Da sitter jeg hjemme foran min lille laptop og prøver meg på slik en blogg. En av de siste gangene foran den kjente skjermen før jeg nå farer avgårde til Sydney. Sekken er nesten ferdig pakket og det har jammen meg tatt sin tid, men jeg føler at jeg nå begynner å nærme meg slutten av pakkestyret! Adresser er notert (ikke alle, så skriv veldig gjerne adressen deres hvis du legger igjen en kommentar!), klær er pakket ned og alskens mulige formaliteter er fikset! Forhåpentligvis! Så om rundt et halvt døgn sitter jeg på Gardermoen, aleine. Starter et liv, aleine. For nå! Fo-or nå! Tenke sjæl! Okei, ja, så blir jeg litt melankolsk her jeg sitter!

Det blir en lang flytur, og det blir landing i Sydney klokka halv sju om morningen på fredag, australsk tid. Så får vi se hvor lang tid det tar før det kommer oppdateringer om Line Sjøfarar, flyfarar og fotfarar!

Etter 10 dager i Byron var det paa tide aa bevege seg. Vi hadde tilbragt 9 netter paa Arts Factory – et veldig annerledes og free-minded hostel! Det ble maange kvelder paa Cheekie Monkeys og jeg har aldri sett saa mange nakne pupper live paa en gang som jeg har gjort paa det utestedet der! Den ene dagen var det ”mal puppene dine i flagget til landet du er fra”, saa var det ”wet t-shirt konkurranse” og saa maatte man jo ha litt ”spis 10 chili og kle deg naken” konkurranse ogsaa! Selv deltok jeg i ”for en hubba-bubba opp buksebenet til mannen foran deg, faa tyggisen ut av buksa og tygg en boble”, ”rockering konkurranse” og ”stol leken med en cheekie monkey tvist (det vil si strippeti stripp)” – vant ikke en eneste konkurranse for aa si det slik! Men skoj var’e lell!

Naa er vi i Surfers Paradise og bor paa Aquarius Backpackers – straalende sted, men savner air condition siden det er saa veldig veldig varmt her..! Vi var paa Wet ‘n’ Wild en av de forste dagene vi var her – et helt fantastisk badeland som alle maa dra til! Det var en ”family fun field day out” – det har blitt vaart motto naar noe er dodsbra! Et par dager etter var vi paa Movieworld som er themeparken til Warner Bros, var oki nok, ikke i naerheten av Wet ‘n’ Wild, men vi koste oss da. Ser veldig fram til aa dra til Dream World – det skal visst vaere knall! Her i Paradise har de nemlig samla sammen 40, eller 6, i hvert fall mange, slike parker for oss turister, jej!

Vi har blitt gode venner med de som jobber her saa paa sjolveste Valentines Day fikk jeg vaere Hostel Rep paa Pub Crawlen de har her i Surfers. Som betyr at vi gaar rundt og bare passer paa at alle de 250 menneskene som er med paa Pub Crawlen har med seg ID, faar kondomer og klarer aa komme seg inn og ut av utestedet. I tillegg faar vi betalt og gratis drikke! For ein kveld! Greit aa gjore den jobben ein liten lordag, men aldri 2-3 ganger i uka i et halvt aar som noen gjor! Crazy cats! Alt er i jallefall straalende og jeg smiler fra ore til ore, jej!

Turen oppover ostkysten gaar straalende saa langt! Vi stoppet i Coffs Harbour for to netter og det var absolutt nok! Makan til stille sted skarru leite, ikke saa lenge etter, men ganske saa kjedelig og lite aa gjore var det der! Allikevel var fikk vi brukt dagene paa fine ting. Den forste dagen dro vi paa noe som hette for Pet Porpoise Pool og saa paa delfinshow, reptilshow, matet smaa pingviner, kysset sjolover og fikk selvfolgelig en liten omgang med disse delfinene ogsaa! Den kvelden provde vi oss paa en tur ut, men etter en 15 minutters gaa tur i morket, for aa komme seg til det eneste utestedet i naerheten, nemlig “Hoey Moey”, var det klart at det ikke var saa voldsomt uteliv i denne byen naar vi saa at det var totalt 15 gjester i den store store baren! Dagen etter var det klart for bassenget, ettersom det blaaste for mye paa stranda, og jeg og Chrip tok turen til ”Australia’s largest one floor surf shop”. Saa provde vi aa ta en tidlig kveld, for morningen etter, klokken seks, gikk bussen videre til Byron Bay!

Saa naa bor vi paa Arts Factory Hostel i The Space Room. Her er sol, svommebasseng, volleyball, digeridoo-laging, massage kurs, og virkelig et av de toffere hostellene jeg har bodd paa! Absolutt aa anbefale! I Byron har vi vaert paa stranda, vaert paa gaatur i byen, dratt ut paa det ”crazy” utestedet Cheekie Monkeys, badet i bassenget, vaert paa konsert med King Farook og i dag var vi paa en heldagstur med retrobuss til Nimbin, Australias hippihovedstad hvor det var slike droger i hver einaste butikk, ostkystens lille Amsterdam. Vi badet ogsaa i en waterfall og spiste bbq ved en liten innsjo! En veldig vellykket dag konkluderte vi! I Byron blir vi i nesten en uke til, saa oppdateringer kommer!

Tiden har flydd og flydd og det er absolutt paa tide med en oppdatering! En laang oppdatering! Forst og fremst: God overstaatt jul og godt nytt aar! Og saa, skal vi sjaa, sist jeg skrev hadde jeg og Ida bodd i huset i Surry Hills i 2 uker, og rundt denne tiden ble huset gjort om til et Big Brother-house der det nesten ble til at alle kunne ha vennene sine sovende over. Vi fikk besok av de to toffeste og kuleste tvillingbrodrene i heile verden ved navn Chris og Darren, og de kom sammen med sin venn Archie. Alle er personer som skaper saa mye glede og liv rundt seg at alle bare gikk rundt omkring i huset og smilte og lo og plystret litt. Senere kom Chris sin forlovede Pippa, saa rundt jul var vi blitt 12 personer i et hus med 4 soverom - veri mutsj crowded!

Julaften ble ikke helt den samme som hjemme(ikke saa overraskende?), men var allikevel veldig hyggelig og artig. Jeg og Ida dro paa en Italiensk restaurant, spiste pasta carbonara og utvekslet gaver. Saa maatte Id paa jobb, mens jeg dro hjem til huset for et knakandes vorsspill med den store husgjengen. Etter vorsspillet dro vi ned til Sidebar – jentene i kledd finkjoler og glitter, mens gutta hadde kjopt de styggeste skjortene de kunne finne til hverandre i gave, og dette var kvelden de skulle brukes paa. Aldri har det vaert saa mange mennesker samlet paa den baren og aldri har det vaert saa varmt!

1. juledag var det tid for den engelske juledagen(alle bortsett fra meg og Ida var jo Engelske)! Vi sto opp tidlig og pakket opp gaver fra vaare hemmelige husnisser. Jeg fikk en veldig fin kjole fra Chrip, mens Chrip fikk av meg en hjemmelaget ”Norwegian word calender – learn some norwegian in 1 year”. Ellers gikk det mye i slike litt ”morsomme leketoy” som gaver. Etter gaveutdeling dro jeg og Ida til Bondi Beach paa noe vi trodde skulle bli backpacker -jule-strand-festen over alle backpacker -jule-strand-fester! Men det var det ei…Festen var ikke en gang paa stranda, men inni paa et lite avlukket hage/konsert-omraade der de serverte vond mat og spilte hoy musikk fra alle kanter. Dette kunne jo bli ok hvis man hadde en del alkohol i blodet, men det som toppet det hele var da jeg tok med meg penger(bare penger, ikke mobil eller noe) for aa kjope en drink til meg og Ida. 1 time og 15 minutter senere motte jeg Ida, solbrent og med 2 drinker i handa. Hun trodde jeg hadde blir bortfort av skumle menn, men det hadde jeg ei, hadde bare staatt i ko jeg…Saa vi romte heller fra denne ”festen” og dro paa stranda og leste julehefter som min mamma og pappa hadde sendt med i en julepakke!

Nyttaarsaften derimot gjorde absolutt opp for den daarlige juledagsfeiringa! Jeg og husgjengen dro til Illoura Reserve der vi hadde full utsikt til Sydney Harbour Bridge. Det var herlig solskinn heile dagen lang og vi spiste god mat, drakk god drikke og badet masse! Da klokka slo 21 om kvelden kom fyrverkeriet for barna, og allerede hadde det slaatt fyrverkeriet som er i Oslo. Tre timer senere, da det nye aaret var et faktum, stod jeg aa tittet paa det mest fantastiske fyrverkeriet jeg har sett i hele mitt liv. Ikke skjonner jeg hvordan de faar det til aa bli saa kordinert og fantastisk vakkert aa se paa, men det er nok ikke meningen heller. Vellykket var det og jeg kommer til aa huske denne nyttaarsaften for alltid!

Ellers har Ida hatt tre venninner fra hjemme i Norge paa besok hos oss i Sydney, og dermed var vi utrolig 16 personer i huset! Dorullene forsvant som papir som brenner opp! Jeg og Ida fungerte som Sydney-guider for de tre jentene og snakket i munnen paa hverandre og ville vise alt og fortelle alt som hadde blitt opplevd paa de 3 og en halv maanedene vi hadde tilbragt i byen. Vi dro paa Sydney Wildlife World og gikk strandturen fra Coogee Beach til Bondi Beach.

Den siste kvelden til tvillingene, Archie og Pip dro vi som hadde lyst paa en konsert – The Mystery Jets! Det var kjempebra og en vellykket siste kveld for de 4 engelske globetrotterne dro videre til Melbourne. Det var veldig trist aa si ha det, vi hadde jo faktisk bodd sammen i 3 uker og feiret jul og nyttaar sammen! Men vi skal alle sjaast i England naar alle er hjemme. Dagen etter dro venninnene til Ida og plutselig var vi bare 7 i huset. Veldig, veldig tomt…

Jo! Og du la kanskje merke til at vi bare var 7 – ikke 8 som vi egentlig skulle ha vaert? Det er nemligen fordi at paret som bodde i huset slo opp paa 1. juledag fordi han var utro, men hun sa at hun skulle betale leie. Og saa, etter 2 uker sa hun at hun ikke ville betale allikevel. Saa bare hopet ting seg opp med ”forsent betalt-boter” og plutselig, forrige mandag, stakk to andre avgaarde, uten aa betale leie og vi 5 som var igjen satt med ikke bare skjegget, men hele hodet i postkassa! Og etter mye om og men; prove aa leie ut rommene, sporre om hjelp fra landlorden og mer til, var den eneste losningen aa romme i fra huset i Surry Hills siden alle betalinger (fra de som hadde stikke av) bare hadde hopet seg opp. Derfor sitter jeg naa paa en pc paa et hostel i Coffs Harbour og har naa lagt ut paa en reise oppover Ostkysten! Jeg reiser oppover med de engelske peepsa fra huset, mens Ida er igjen i Sydney i litt over en maaned til. Nu begynner fase 2 av denne Australiaturen og skoj skal det bli!

Her kommer det oppdateringer paa oppdateringer om livet i Sydney! For det forste! For 2 uker siden flyttet jeg og Ida fra leiligheten i Quay Street og de to norske guttene, og flyttet inn i et to etasjers ”terassehus” (saann som ser veldig lite ut foran, men viser seg aa vaere superlangt bak) sammen med seks personer fra England. Huset har fire rom, saa jeg og Ida deler paa det eneste soverommet som ligger i 1. etasje. Huset er fint, sosialt(det er vel mer de vi bor sammen med som staar for akkurat det da), romslig, ganske saa skittent, og ligger i Surry Hills. Surry Hills er et nok saa farlig nabolag, saa her kan man ikke gaa ute sent paa kvelden i folge politiet, da maa man ta taxi. Men det er et veldig fint sted aa bo!

Ellers har jeg hatt den rareste jobben noen sinne, forrige helg jobbet jeg nemligen som dovakt, eller ”bathroom host” som det heter paa fagspraaket, paa Zeta Bar - baren til Hilton Hotel. Det vil altsaa si at jeg stod ca 6 timer hver dag inne paa dette unisex vaske-hendene-sine-omraadet og delte ut papirhaandkler og parfyme til de som ville ha det! Her fikk jeg erfaringer i hvor mange som ikke vasker hendene sine av baade gutter og menn, og hvor mye haarspray jenter foler de trenger naar de er dritafulle. Merkeligste, paa en maate den kjedeligeste, men ogsaa den enkleste, og ikke minst, den best betalte jobben jeg har hatt siden jeg kom til Sydney! Men helgen som er paa vei skal igjen brukes paa thai-restauranten. Forresten saa hadde vi julebord her med denne thai-restauranten forrige uke! Det ble holdt paa en italiensk restaurant der vi fikk alt for lite mat og masse masse alkohol. Jupp. Ikke saa vanskelig regnestykke kanskje? Goy var det i hvert fall naar vi hadde hemmelig nisse (alle hadde trukket en person hver som vi skulle kjope gave til) og skulle gi gavene til hverandre. For de som jobber paa ”Nu’s restaurant” er jommen meg glade i aa hoie og klappe. Og det sier jeg altsaa, som har gaatt paa dramalinja i 3 aar og er vant til aa klappe til og av alt mulig. Selv om vi var rundt 32 personer som skulle gi hverandre gaver skulle det hoies og klappes og le hver gang en fikk en gave, aapnet en gave, lo av gaven de hadde aapnet og ga en gave. Hoi! I tillegg ble jeg tilbud coke:

- Do you want coke?  -Hm, Coca Cola? -Coke!  -No, I’m fine with my wine, thanks.  -No, I mean, do you want coke?  -Diet Coke?  -For fucks sakes, I mean cocaine!  -Aha, aaa, ooo, ehm, no thanks! 

Kan’ke ta Norge ut av denne jenta vettu!

Dagene det ikke jobbes paa brukes paa aa dra paa stranda, siden go’vaeret naa har kommet for fullt. Er ikke helt jul for aa si det saa enkelt som det. Er veldig enkelt aa faa litt hjemlengsel naar man tenker paa hvordan jula er hjemme i Noreg og jeg vil at dere skal vite at dere savnes mine venner og mi familia. Her tenner vi ikke adventslys og kjente, kjaere norske julesanger spilles ikke noen steder, saa vi har bare funnet oss i at det ikke blir jul i aar, men heller noen ordentlige festdager! 24. Desember, altsaa julaften, skal muligens brukes paa et ”christmas cruise” med noen som arrangerer saanne fester for backpackere. Saa da er man 4 timer paa en baat uti Sydney havet og seiler rundt med andre og drikker og spiser. Ogsaa paa 25. som alle feirer, skal husgjengen paa stranda og bade og nyte sola og spise, ogsaa har vi hemmelig nisse blandt oss i husgjengen slik at alle faar en gave! Og paa nyttaarsaften skal vi vaere i parken til fyrverkeri-krampa tar oss! Festdager paa rekke og rad!

Forst av alt saa maa jeg bare si at mammaen min er den beste som er! For vet dere hva? Vet dere hva? Naa har hun gjort noe som har faatt alle mine romkamerater til aa bli gronne og fine av missunnelse! Hun har nemlig sendt meg en julekalender hele veien fra kalde Noreg til saann halvvarme Sydney. Og ikke en hvilken som helst sjokoladekalender eller NRK-barnetv-julekalender paa tv-julekalender, men en helt orginal pakkekalender! Lite visste jeg hva som ventet meg da jeg fikk en pakkelapp i postkassa og motte opp paa postkontoret, for aa hente noe som var en medium stor graa pappeske. Saa gikk jeg smilende hele veien fra postkontoret og hjem, stolt som ei jente som har faatt pakke av mammaen sin hele veien i fra Norge! Og gleden var stor naar jeg saa fult av smaapakker med nummere paa, og selvfolgelig ”Se og Hor” (ikke le Mia)! Saa naa prover jeg hardt aa ikke aapne hele kalenderen naa med en gang og gleder meg stort til 1. Desember! Tusen takk, thank ju verri mutsj, grasioso thank you, kap kon ka og mer til!

Ellers har jeg vaert paa jobb paa dette ”cruiset” som viste seg aa vaere den beste jobben i heile verden! 5 timer paa en yacht i steikende sol cruisa vi rundt Operahuset, Harbour bridge og rundt strendene i Sydney! 12 eldre rike menn som trengte stor hjelp til aa faa ol, vann, vin, champagne og de herligste retter! Saa sluttet vi tidlig og fikk 2 flasker champagne med hjem. Jippi jej! Litt nedtur aa komme paa thai restauranten etter paa og servere vann til glassene renner over. Og! Min master plan ble avslort, de har naa skjont at jeg ikke har saa stor kunnskap om vin. Dermed fikk jeg lese-lekse paa 7 sider om kvisleis vinen kom til Australia (veldig viktig aa gi alle kundene et lite foredrag om det, kanskje med en liten power point-framvisning?) og hva en Reisling og Sangiovese er. Saa naa foler jeg meg forberedt paa alskens sporsmaal! Egentlig ikke.

Da sitter jeg paa den merkeligste Internett-kafeen paa lenge. Jeg og Ida tok nemlig raasjangs paa en annen og billigere Internettkafe, men har tydeligvis satt oss paa feil side av dette cybermekka. For! Omkring oss sitter det unge gutter med disse kjente firkantoynene og svartkledde menn med svarte cowboyhatter og litt (mye) mer fett paa kroppen. Og til hverandre roper de ”He got away! Take him Simpson!”, ”Go back, stand stand! Bang bang bang bang!”, ”You better get him! You better get him!”, ”I won’t get him!” Good work Simpson!”. Han Simpson er tydeligvis en av de flinkeste spillerne skjonner dere!

Men la oss naa komme ut at denne spillverden og saa kan jeg heller fortelle dere hvordan det gaar i Sydney! Sist jeg skrev skulle jeg og Kris paa dette RSA-kurset, og det gikk straalende! 100 % riktig og tillatelse til aa servere alkohol! Vi laerte mye spennende, som at naar du drikker alkohol saa blir du full og naar du blir full kan du tro at du danser bedre enn du egentlig gjor. Og saa saa vi paa videoer av folk som trodde de var flinkere til aa danse enn det de egentlig var.

Saa, med RSA-serfikatet i lomma, troppet jeg opp paa intervju hos Barsolutions. Et selskap som ansetter servitorer og bartendere til forskjellige bedrifter og eventer. Og slik gikk det til at jeg jobber som event-serivtor hos de. Saa paa torsdag denne uka skal jeg servere mat og drinker paa en yacht som ligger paa havna i Sydney. Jupp, det er saann som maa nevnes! I tillegg til den jobben er jeg nu blitt servitor paa en fancy thairestaurant ved navnet ”Nu’s”. Den forste dagen var superslitsom med kort opplaering, for lite ansatte, for mange gjester og for mye vasking. Og naar beskjeden du faar av sjefen, etter 7 timer med loping og vasking og gretne gamle kunder, er ”vi betaler vanligvis ikke ansatte den forste dagen”, saa blir man ikke like motivert til aa fortsette. Men saa fikk vi betalt allikevel, og taxi hjem, og da var det greit. Ogsaa faar vi take away middag etter hvert skift! De neste skiftene har vaert mye morsommere, mindre aa gjorde ogsaa laerer man mer og mer! Jeg gaar rundt aa prover aa oppfore meg saa profesjonell som mulig. Aapner champagneflasker og vin (som jeg later som at jeg vet passer til maten deres) ved bordet, legger paa flere gafler og kniver ved siden av hverandre, og fyller opp vannglassene deres saa ofte at kundene nesten ler av det! Og naar det er stenging er det nesten som aa vaere tilbake i Thailand, for de fleste som jobber paa ”Nu’s” er thaier, og da foretrekker de overraskende nok aa snakke thai! Saa setter vi oss ned etter stenging sammen med sjefensjefen og drikker litt vin og snakker. Eller horer paa thai.

Ida sin seng ''rock hard'' med rosa sengetoy, og min ''spretten spikermatte'' i blaatt

Ellers nytes leilighetlivet, men ikke sengene. Jeg og Ida fikk det fineste rommet med et stort kleskap, dessverre fulgte det rommet med madrasser som man skulle tro tilhorte eventyret om Gullhaar og de tre bjornene. For den storste senga er alt for hard, den mellomste senga er alt for ”myk”, men den minste senga som er perfekt finnes ikke i vaar leilighet! Dermed vaakner Ida fordi hun tror hun ligger paa gulvet, mens jeg vaakner naar sovemerkene fra fjaerne i madrassen er blitt dype nok.

Planen videre er aa bli i Sydney til rundt februar og workiwork, ogsaa skal turen gaa opp ostkysten de siste maanedene. Sier jeg naa da. Men naa maa vi komme oss ut av denne Internettkafeen, virker som om Simpson har gjort en daarlig jobb og lydnivaaet har naadd klimaks: ”what the fuck man?! Are you stupid or what Simpson?!”

Byebye scary arr-mannen, lille gamle korte Irske snakke-mannen, bevege seg som en fisk i overkoya saa hele senga rister-mannen og stumme Tove Finnland-dama! Hasta la vista room 306! For Lille Line har faatt seg leilighet! Leilighet i Sydney! La meg fortelle om de siste dagene og andre kule ting som har skjedd!

Paa torsdag (den for Halloween) var jeg og Hannah, vaar venninne fra Sverige, paa kino. Hannah hadde nemligen satt seg i en taxi denne uka sammen med en mann ved navn Nathan Phillips. Mr Phillips er en Australsk skuespiller som har spilt i blant annet den kjente serien ”Neighbours”, men ogsaa ”Wolfcreek” og ”Snakes on a Plane”, altsaa en skrekkfilm-mann. Paa torsdag (den for Halloween vet dere) hadde han forvisning av den nye filmen sin ”Dying breed”, og dit fikk jo selvfolgelig jeg og Hannah lovt til aa komme! Vi hilste paa skuespillerne og saa paa den ekle filmen, som faktisk bare ble bedre og bedre etterhvert som den ble eklere og sykere. Og er det egentlig noe som ikke er bra naar det er gratis?

Paa fredag var det et knakandes godt Halloweenkalas paa Sidebar der jeg trappet opp som den mindre skumle, men mer tradisjonelle Catwoman. Bak baren paa Sidebar stod Ida, kledd ut som en helt helt ufarlig marihone, og serverte alkohol. Masse alkohol til alle de mange menneskene! Kle seg ut-konkurransen ble vunnet av en mann som hadde kledd seg ut som the joker fra den siste Batman-filmen, med gront haar og slik en fancy arrmunn. Etter en slik festaften ble lordagen en roligere kveld, og paa denne kvelden motte jeg kjaere Beatrice som bodde paa rommet vaart for. Hun hadde mott to Norske gutter som hadde funnet en leilighet, men de trengte to personer til for aa faa kabalen til aa gaa opp. Og slik kom jeg og Ida inn i bildet! Dagen etter motte vi gutta ved navn Kris og Jostein, begge fra Sandefjord. Vi fikk sett paa leiligheten, den fine fine leiligheten. Og etter en del venting og en del paranoid tenking fra min side om at mannen hadde romt avgaarde med pengene vaare, flytta vi alle sammen endelig inn paa onsdag!

Leiligheten er i 11. etasje og har to soverom; ett gutterom og ett jenterom med grande klesskap. Vi har stue med 42″ tv (jej!), kjokken med oppvaskmaskin (jej!), vaskerom med vaskemaskin og torketrommel (jej!), bad med badekar (jej!) og vi har en gigantisk balkong! Og ikke nok med det! Tar vi heisen ned noen etasjer under oss kommer vi til treningsrom, svommebasseng, badstu og boblebad! For aa si det enkelt saa stortrives jeg saa langt!

Dagen for vi flytta, en tirsdag, var det Melbourne Cup her i Australia. ”The race that stops a nation” er slagordet som brukes om hestelopet som foregaar i Melbourne. Men selv om det er i Melbourne deltar alle rundt om i Australia og pynter seg med hatt og fjaer, drikker masse og ser paa hester som loper. Altsaa stopper lopet nasjonen fra aa jobbe og gjore mer fornuftige ting. Paa denne tirsdagen dro jeg og Ida paa en fancy fancy bar og saa paa et komishow, sammen med to herremenn som hadde tatt paa seg spanderbuksene for anledningen. Paa showet var det to stand-up-komikere, og et stand-up-band som spilte masse morsomme sanger og coverlaater der teksten hadde blitt skrevet om. Helt genialt! For er det egentlig noe som ikke er bra naar det er gratis?

I morgen skal jeg og Kris paa RSA-kurs, som er et kurs man maa ha for aa faa lov til aa server alkohol her i Sydney. Det er fra klokka 9.30 til 16.00 er vel noe av det mest (eller eneste) skolelignende jeg har gjort siden jeg dro fra Norge. Paa slutten av kurset er den en test og har man mer enn 2 feil paa denne testen stryker man og maa da hele kurset paa nytt. Ikke saa fristende, dermed er det skjerpings! Og paa mandag morning er det jobbintervju for jobb i bar/restaurant, saa det er bare aa krysse fingre!

Det er torsdag. Og det 30. oktober. Det har jeg nemlig faatt med meg. Man gaar litt surr i dager og dato her nede, men i morgen er det Halloween som jo betyr at det er 31. i morgen. Som dere skjonner har jeg fortsatt alt paa plass oppi hodeskallen min!

Jeg bor fortsatt paa rom 306 paa Wake Up, men naa for tiden har vi en nedgangsperiode i folka som kommer inn. Det virker som om resepsjonistene paa Wake Up plasserer de saereste og mest irriterende personene paa rommet vaart, bare for aa ha det goy! Akkurat naa er det meg, Ida, Hannah fra Sverige, Beatrice fra England, og herfra begynner galskapen! Vi har en 31aar gammel Italiener som har vaert paa rommet i en uke naa. Han kom altsaa inn forrige torsdag da jeg var helt alene paa rommet. Vi snakket sammen litt og saa kom sporsmaalet ”can I ask you a big favoree?”. ”Ehm, yes, it depends”, svarte jeg. ”Well, I have this”, sa han og viste fram et stort saar han hadde paa armen med masse sting. ”Could youe pleasee remove the stiches eh?”. Jeg sa at jeg ikke var no sykepleier og at han kanskje burde gaa til legen, saann med tanke paa at huden nesten hadde grodd over stingene. Men nei da, dette kunne a Line klare mente Mr Italia. Saa jeg tok saks og pinsett, og sammen stod vi aa dro i staaltraadene saa huden nesten forsvant av italieneren. Woho, for et samhold paa rom 306! Ellers enn det har vi en sjenert lita tyskerjinte som sier ”good morning” og ”good night”. Og i gaar kveld kom siste mann inn paa rommet. Jeg og Ida hadde krysset fingrene for en kjekk herremann a la Fabio, men det som vandret inn gjennom dora var en mann fra Irland. En eldre herremann. Rundt 50 aar og faktisk, tro det eller ei, kortere enn skribenten sjael! Han prater og prater og prater. Om at han ikke klarer aa sove, hva han har spist til frokost, hvordan man kommer seg til Opera huset (vi som har vaert her i 5-12 uker vet jo det og vet ikke helt hva vi skal svare ”ah, oh yes, so that’s how you get to the Opera House”), hvordan man kommer seg til Bondai, hvordan gata vi bor paa er. Og saann fortsetter det til man rommer fra rommet. Escape fra Arr-mannen og Korte-snakke-mannen!

Ellers har jeg vaert paa jobb intervju for Voss vannet og faatt jobben, jej! Men, selskapet i Sydney har ikke aapnet ennaa, altsaa har ikke jeg begynt aa jobbe ennaa. Saa naa bare venter jeg paa telefonsamtalen som skal fortelle meg naar jeg begynner og hvor mange timer jeg faar! Kan kanskje ende opp med at jeg maa ha en jobb til for aa faa disse hjulene til aa gaa rundt og rundt, rundt og rundt. Ida har ogsaa faatt seg jobb, hun er nu bartender paa Sidebar – the one and only. Der passer hun inn som plommen i et egg. Litt skummelt for hun jobber bare kveldstider, dermed er jeg left to my self. Men jeg drar ut og hilser paa bartenderjinta, og de fleste tror jo at vi bor paa Sidebar saa man kjenner jo noen!

I morgen er det Halloween fest paa Sidebar, Halloween fest paa en eller annen baat, Halloween fest hos de engelske gutta, Halloween fest over alt i hele Sydney! Saa naa hadde det vaert praktisk aa hatt noen Manillusion-kontakter. Men, jeg kan jo gaa kledd som en Nordmann hvis knipa tar meg. Sokker i flip-flopsene og ”I love Oslo” t-skjorte paa overkroppen, fit for Halloween fight!

Du vet du har vaert for lenge paa ”Wake Up Hostel” naar:

- du slipper aa vise ID i dora paa hostellbaren ”Sidebar”

- du slipper aa bestille drink i baren paa ”Sidebar” fordi de vet hva du skal ha, ”snakebite!”

- du er paa fornavn med alle som jobber paa ”Wake Up”, og ”Sidebar”, og du hilser paa de hver eneste gang

- folk tror du bor paa ”Sidebar”, bak DJ-boksen

- du sporr om aa bli venn med et hostell paa facebook

- du vet det magiske trikset til den daarlige heisen, slik at du kan fikse den naar den gaar litt i staa

- du vet at du maa gjore ”vippe-trikset” hvis colaen setter seg fast i brusmaskinen

- du vet at det staar feil tider om stengetidene av kjokkenet

- du vet at dodora til do nr. 2 ikke lukker seg

- du vet at den innerste dusjen til hoyre er tha best showah

- du vet hvor alle overvaakningskameraene er

- du har hatt den samme ”key chainen” til nokkelkortet ditt saa lenge at du har maattet reparere det selv 40 ganger

- du kan rekkefolgen paa sangene DJ-en spiller paa ”Sidebar”

- du vet om kjaerlighetsforholdene til alle de ansatte og til alle paa rommet. Og de vet om dine…

- du ikke er lei av ”Wake Up” og ”Sidebar”

Utsikt fra Sydney Tower

Klokka tikker. Tiden gaar. Loper. Flyr. Fortere og fortere. Spesielt naar man har det goy! Naar alkohol er innblandet har man det som oftest goy. I hvert fall i starten. Og naar man er ute aa reiser vil man ha det goy, spesielt med alkohol. Ogsaa er det jo saa mye billigere enn hjemme, sa da kan man jo ta noen ekstra glass, bare for aa gjore opp for det. Har man ikke jobb blir det enda lettere aa ha det goy et par dager ekstra. Og for man vet ordet av det har man mott veggen som sier ”Hei du kroppen, naa maa vi roe oss litt ned og sove og drikke. Vann.” Saa drikker man vann og veggen blir bare mindre og mindre, saa er det paa’n igjen.

 

Aa ha slik goy er noe av det jeg har gjort mye den siste tiden. Men jeg har ogsaa vaert ute av Sydney! I 5 dager! For paa tirsdag gikk flyet mitt fra Sydney til Adelaide. Ha det til Wake Up, Ida, matvarene vaare og resten av gjengen. Det forste jeg gjorde da jeg kom til Adelaide var aa sporre en mann ”so, where in Germany are you from?” saa selvsikker som bare det! Mannen svarte “I’m from Ireland”, og etter det snakket vi ikke saa mye sammen. I Adelaide bodde jeg paa Backpack Oz Hostel. Et lite hostell, men paa et rom med 11 andre. Norske meg, 6 tyskere og 5 fra Kina. Og hvis du overhode skulle lure, saa kan jeg si, nei, de er ikke saa gode til aa snakke engelsk de fra Tyskland og Kina. Det ble lazy days med strand, for det var straalende vaer med 30 grader varje dag! Og sola er jommen meg sterk, for selv med solfaktor 30 smort over kroppen klarer man ikke aa unngaa aa bli litt raud paa kroppen! Kvelden ble brukt paa aa henge paa dette uber shneisne hostellet og besoke Nathan, en venn jeg fikk da jeg var i Thailand paa the fullmoon partey. Men etter bare noen dager i Adelaide kom abstinensene. Hadde jeg virkelig blitt avhening? Jupp, avhengig av Wake Up! Hvor var for eksempel de fine, rene dusjene? Den gode senga? Eller de mange, store og myke putene i tv-omraadet? Og hvor var menneskene som kunne og turte aa snakke engelsk? Jeg visste jo svaret, de var paa Wake Up. Jeg hadde foling paa Wake Up. Dermed kastet jeg meg paa flyet tilbake til Sydney paa laurdag! Og siden vi har disse kontaktene vaare ble det ordnings med aa havne paa samme rom som for, samme som Ida. Et gledelig gjensyn kan du tro!

Saa paa rom 306 bor naa jeg, Ida, 3 fra England og 2 fra Tyskland. De 3 fra England er superhyggelige, men de flytter dessverre i morgen, til en leilighet i 23. etasje. Saa dit skal jeg og Ida paa innflyttingsfest paa mandag, og kanskje flere fester etterhvert. Hvem vet? Nu skal sondagen tilbringes i seng og paa kjokken, ogsaa skal det drikkes. Vann.